I mai kjøpte jeg en sjenk på loppemarked, og den skulle bli mitt første møbeloppussingsprosjekt.
Jeg var blitt superinspirert av andre bloggere som pusser møbler som vi andre pusser tennene.
Jeg hadde aldri pusset ned og malt et møbel før, men mitt livsmotto er det samme som Pippi sitt:
"Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg skal klare!"
Ett av mine fremste mål med denne bloggen er å inspirere og å bli inspirert. Jeg vil gjerne spre glede, entusiasme og pågangsmot.
Men jeg gidder ikke å late som.
Jeg må bare si det rett ut: Prosjektet var et lite helvete!
Det ser jo så inni granskauen lett ut: Bare pusse litt med sandpapir, et lag grunning, to lag maling, nye knotter og vips!
Så enkelt var det ikke.
Dette er som sagt mitt første prosjekt, så læringskurven var ganske bratt. Men problemene sto i kø.
Full av pågangsmot startet jeg på pussingen samme dag som sjenken var i hus. (Eller garasjen, rettere sagt)
Problem 1: Malingen rant. (utålmodig sjel= for mye maling. Ikke lurt.) Måtte pusse vekk det verste og male nye, tynnere strøk.
Problem 2: En merkelig gulfarge skinte igjennom, selv etter fem lag med maling. (Løsning: ignorér)
Problem 3: Dørene og skuffene passet plutselig ikke lenger, fordi det var så mange lag med maling. Løsningen var å pusse ned (igjen) og male nye strøk.
Problem 4: Etter å ha pusset ned og malt alt på nytt var sjenken endelig ferdig. Flyttet den inn, lite stolt, og så passet plutselig ikke dørene igjen. (Har vel noe med temperaturforandring å gjøre.)
Så nå må jeg snart flytte den ut i garasjen igjen for å pusse ned og male på nytt.
Det hadde vel kanskje vært enklere å kjøpe en ny en!
Men når det er sagt: Det er en utrolig tilfredstillende følelse å se hvor fint det blir tilslutt.
Denne har jeg laget!
Og jeg har kjøpt og startet på flere oppussingprosjekter etter dette, så så fælt kan det ikke ha vært:-)
Uansett så må det jo gå lettere neste gang, når jeg har gjort det en gang før?
Før
Etter
Jeg ble jo innmari fornøyd tilslutt, selvom det er vanskelig å få opp skapdørene:-)
Det ser jo bra ut!
Det gamle vinduet mitt har fått plass på veggen over sjenken.
Og jeg må nesten få lov til å sitere litt fra samtalen som fant sted mellom meg om min mann når vinduet skulle opp:
Hverdagssamtale: Veggoppheng
Jeanette: Hadde det ikke blitt fint å henge vinduet opp over sjenken?
Mannen: *Rynker på nesa*
Jeanette: Men syns du ikke vinduet er fint?
Mannen: Ikke så veldig. Jeg skjønner ikke greia. Det er et ødelagt, muggent vindu.
Jeanette: Men har du noe imot at vi har det på veggen?
Mannen: Egentlig ikke.
Jeanette: For jeg er ikke så opptatt av at du skjønner det, men jeg er opptatt av at du ikke er imot det. Det er ditt hjem også.
Mannen: Nei, jeg har ikke noe imot det.
Jeanette: Så bra, for jeg har jo heller ikke noe imot at du har plassert en kjempestor, stygg og svart basskasse i hjørnet av stua. (Dette er mitt gullkort, og jeg kan bruke det resten av livet!)
Mannen: *Går og finner skruer til å henge opp vinduet*
The end.
Knottene kjøpte jeg sånn cirka dagen etter at jeg kjøpte sjenken.
Denne kule greia fant søstera mi på en plass der det tidligere hadde vært søppelfylling.
Det søte skiltet fikk jeg var svigerinna mi.
Ha en fortsatt fin kveld, håper jeg ikke har tatt fra deg oppussingsmotet helt!
Jeg sier bare: Go for it!
*-* Jeanette Bækkevold *-*
Innlegg
.jpg)
