* Foto * Interiør * Hobby * Mat *

mandag 30. mai 2011

Å flytte et syrintre

Jeg er et JA-menneske.
Jeg prøver å ha Pippi Langstrømpes tilnærming til livet.
Jeg prøver å tenke at det finnes utfordringer, ikke problemer.
Kall meg gjerne naiv.

Jeg har alltid ønsket meg et syrintre. Jeg elsker syrin. Så da min svigerinne og svoger skulle kvitte seg med sitt, tok jeg det selvsagt imot. Et epletre skulle de også kaste, og jeg luktet eplekake lenge før jeg svarte ja til det også.
Min plan var å kjøre ned dit, plukke trærne, kjøre de hjem og plante de i hagen min.
Det viste seg at trær ikke kan plukkes.

Trinn en: Spørre mannen.
Kjæreeeeeee? (Pusestemme.) 
Kan du hjelpe meg noe noeeeeee? (Enda søtere pusestemme, etterfulgt av et smil  og en iskald øl.)

Etter en liten diskusjonsrunde svarte han selvsagt ja, for mitt beste argument var at vi sparer penger, og det liker han.

Off we go.

Det viste seg at syrintreet var mye høyere enn jeg husket. Omtrent halvannen meter høyere enn husket.
Jaja. Dette fikser vi. Litt graving nå.

Det viste seg at "litt graving" var feil, det var mye graving som måtte til.
Gutta spadde og spadde, mens jeg prøvde å klippe av toppen.

Det ble etterhvert et ganske bra krater, men treet ville ikke løsne.
Det ble dytting, røsking og banking.
Det ble banning. Mye banning. 
Og innimellom et skjevt, ondt blikk på meg som var roten til det hele.

Så, endelig, løsnet rota. Den utslitte mannen treet er svoger Tom.
Den utslitte mannen bak er min kjære Børge.

 
Så fikk jeg en lur idé: Kanskje jeg skal google litt, så jeg er sikker på at treet tåler å bli flyttet?
Nå tenker du kanskje at jeg burde gjort det på forhånd. Det har du rett i.
Men det viste seg at det skulle kunne gå.
Og her er vi optimister!

Så neste utfording: Å få det inn i bilen.
Heldigvis har vi stor bil.
I denne perioden var det mye banning.

Vi kan vel ikke si at det gikk akkurat, men det gikk nesten!
Yes! Det får holde.
Vi kjørte avgårde mens vi feide asfalten med syringreiner bak oss.
(Vi burde egentlig få takkebrev fra vegdirektoratet, for så fin har ikke veien fra Glostrupveien til Fredheimveien vært siden statens vårrengjøring.)

Vel hjemme var det å grave på nytt. Nytt hull, oppi med treet, fylle på med jord og masse vann.

Sånn! Nå gjenstår det bare å se om det overlever.
Tusen takk til min snille, snille familie for all hjelpen:-)

Så fikk jeg pyntet litt på trappa med toppene jeg klippet av.


Jeg avslutter med et bilde av hvordan hagen egentlig ser ut nå. Mannen holder på med et vedhuggingsprosjekt fra helvete:-)

Jippi, jeg har syrintre i hagen!

*-* Jeanette Bækkevold *-*

søndag 29. mai 2011

Syrintid

Endelig er syrinene her!
Jeg elsker syriner, det er en av mine favoritter. Men dessverre varer de så kort, så kort, så det gjelder å nyte (og lukte) mens de er her!
Denne vakre buketten fikk jeg av min mor idag:-)

Dessverre har jeg ikke syrin i hagen selv, så da min svigerinne og svoger skulle kvitte seg med sitt tre, så jeg selvsagt jatakk til det!
Historien om hvordan det gikk får du i morgen.-)



Min kjære bestemor som nettopp er kommet hjem etter et halvår hos familie i Australia, kom hjem med denne vakre duken til meg!

Den har hun sydd selv, og jeg elsker den.

Duken har sommerlige farger.
Takk Mimmi!


I morgen reiser jeg og kollega Kjersti til Ålesund og omegn, og vi skal reise rundt og lage interiørreportasjer!
Det gleder jeg meg til!
Ha en fin søndag så lenge.

*-* Jeanette Bækkevold *-*

lørdag 28. mai 2011

Men in black

For en liten stund siden fikk jeg besøk av to sorte menn.
Jeg fikk dem av en kamerat, fordi jobben hans skulle kaste dem. (Takk Jim!)
Nå har jeg forvandlet den ene av mine Men in black (som en leser kalte dem, søren at ikke jeg kom på det!)


Før
 
Etter

Jeg har kledd den forhenværende sorte mannen i sider fra en gammel, religiøs bok, kjøpt på bruktmarked.

( Til mitt forsvar ovenfor eventuellt forferdede bok- og religionelskere må jeg si at boken var veldig fillete og ødelagt, og jeg tenkte at boken på denne måten fikk nytt liv. Alternativet kunne vært et liv på søppelfyllinga, og hvis jeg selv kunne valgt mellom hedersplass i stua eller søppelfyllinga... Ja du gjetter vel hva jeg hadde valgt.)

Med decoupageteknikk festet jeg papiret på mannen, og vips! Så var han forvandlet.
Stativet ble pusset og malt hvitt.
Nå står han rakrygget i stua og venter på kameraten sin, som ikke er helt ferdig enda:-)
God lørdag!

*-* Jeanette Bækkevold *-*

fredag 27. mai 2011

Reisereportasje fra Oslo

God fredag!
En uke er gått siden siste innlegg her på bloggen, og grunnen er at jeg har vært sengeliggende. Men nå er jeg på bena igjen, ihvertfall delvis, og klar for blogging:-)

Denne uken har jeg og journalist Inga Holst en sak på trykk i Hjemmet. Det er en reisereportasje fra Oslo.
Der får du massevis av supre tips, til alt fra interiørbutikker til steder du kan lære tango!
Les mer i ukens Hjemmet.

Oslo har mange fine delikatesseforretninger.



For ikke å snakke om interiørbutikker!




Og steder du kan kjøpe deg te som er litt utenom det vanlige.












* * * * *

Ellers gikk jeg som styremedlem i Frilansjournalistene/ Norsk journalistlag (FJ/ NJ) dessverre glipp av landsmøtet denne uken.
Synd, men sånn er det, jeg var som sagt sengeliggende.
Men jeg fikk en hyggelig melding fra landsmøtet onsdag kveld: Jeg har, sammen med tre andre, fått noe som heter Trym-prisen!
På NJs nettsider står det "Trym-prisen deles ut for spesielt stor innsats som tillitsvalgt."
Les om prisen HER.
Det er selvsagt en stor ære, og jeg ble både rørt og glad! Det er så hyggelig å bli satt pris på, og det motiverer til videre arbeid:-)

Så en hyggelig start på helgen der, altså!
Til uka skal jeg og journalistkollega Kjersti på turné i Ålesund-området! Vi skal lage en masse spennende interiørreportasjer, og det gleder jeg meg til:-) Har du et godt tips? Kom med det!

Gooood helg!

*-* Jeanette Bækkevold *-*

fredag 20. mai 2011

Vår i hagen


Det er to ting her i verden jeg er ganske lite interessert i.
Det ene er sport, og det andre er hage.
Siden jeg ikke driver med noen form for sport, slipper jeg å forholde meg til det.
Men hage har jeg jo. Derfor har jeg funnet ut at jeg kanskje må gjøre noe med hageinteressen min.

La meg forklare mitt problem med hage.
Hage er mye jobb.
Det skal vannes, lukes, graves, plantes, løker skal opp, løker skal ned. Og alt må skje på en viss tid.
Hvis jeg ikke vanner før det er tørt, dauer blomsten.
Hvis jeg ikke planer før våren er over, kommer ikke blomstene.

Også disse løkene, da. Er det faktisk noen som gidder å ta løker opp og ned, ut og inn?
Jeg syns det virker strevsomt.
Må man lage kart, da? Løk-kart? For å finne dem igjen, mener jeg?

Som du sikkert skjønner, er hagen min preget av min manglende interesse. Siden vi har hatt nok å drive med innendørs oppussingsmessig, har ikke hagen blitt prioritert. Men nå er det på høy tid å ta hagen på alvor.
For det er ikke det at jeg ikke liker blomster, jeg bare syns det er litt kjedelig.

Jeg vil at hagen skal være lettstelt og selvdrivende. Ihvertfall så selvdrivende en hage kan være.
Jeg vil ha blomster som tåler at jeg glemmer å vanne, og jeg vil kunne reise på ferie uten å komme hjem til en ørken.

Har du noen gode tips?! Hjelp meg!
Hva slags blomster er vakre og tåler mye?


Nesten alt som er i hagen min er fra tidligere eier.
Men dette kirsebærtreet fikk jeg av min australske familie i bryllupspresang for tre år siden. Nå blomster det for fullt. Kan jeg håpe på bær i år, tro?



Symaskinbordet har flyttet inn i bakhagen igjen, og på det står det rosmarin. Det bruker jeg ofte i mat, så det er kjekt å ha. Vi får se hvor lenge den lever.

Hvitveis i bøtte er kjekt. De kan bare kastes etter dauing!


Navn på blomster er jeg også veldig dårlig på. Denne fikk jeg av min farmor, la oss kalle den "Blåklokke-wannabe".

Jeg har et middels stort bed ved husveggen, som er tidligere eiers fortjeneste.
Der vokser denne vakre blomsten, som er en av mine favoritter. Den dype lillafargen er nemlig min favorittfarge.
La oss kalle blomsten "Bombelilla". Den ser jo sånn jo når den er fullt utsprunget.

Gjennom et makroobjektiv ser det nesten ut som små tulipaner!


Tulipaner har jeg selvsagt, og de kan jeg til og med navnet på!

Så til min absolutte favoritt, som jeg har tatt meg bryet med å lære navnet på: Peoner. De kommer ikke før til sommeren, men jeg gleder meg allerede! De er så fantastisk vakre. Egentlig skulle jeg ønske jeg bare kunne fylle hagen med slike. Finnes det peon-frø?

Peonknopp.

Næmmen påskelilja, da! Er ikke du litt sent ute?!

Ja, her har du oliventreet jeg på tro og ære lovte å ikke drepe i fjor.
Sånn gikk det.
RIP.

Ikke mye liv å spore her altså.
Nå har det stått ute en stund uten så mye som et mikroskopisk grønt blad i syne, så jeg tror nok det går i søpla snart. Sorry, oliventreet!

Nei, det er nok på høy tid å prøve å bli hageinteressert!
Et fint sted å begynne er en blogg jeg nylig har oppdaget, som jeg lurer på om kan bli en av mine nye favoritter: Blomsterstjernen!

God helg!
*-* Jeanette Bækkevold *-*